Sjekk Skogen startet ikke med en forretningsplan. Det startet med en avisoverskrift om rekordpriser på tømmer og et spørsmål over middagsbordet:“Hva er egentlig skogen vår verdt?”
I 2025 leste svigerfaren min at tømmerprisene var rekordhøye. Han eier skog i Valdres, ikke noe enormt, tre til fire hundre dekar med gran, furu og litt bjørk i bratt, ulent terreng. Han har hatt skogen i årevis, men hadde aldri fått full oversikt over hva han egentlig eide. Jeg ble nysgjerrig: hva slags verdier satt han egentlig på?
Skogbruksplanen? Den var lagt på et “trygt sted”, så trygt at ingen fant den igjen. Uten plan, uten oversikt og uten kunnskap begynte jeg å lete selv. Jeg kan ingenting om skog. Bonitet? Hogstklasse? Bestandskart? Det var like gresk for meg som det sikkert er for deg.
“Ikke noe problem,” tenkte jeg. “Det finnes sikkert en nettside som gir meg oversikt.”
Det gjorde det ikke.
NIBIO har detaljerte skogressurskart. Kartverket har eiendomsdata. SSB publiserer tømmerpriser. Men alt ligger spredt, i formater som krever GIS-kompetanse, bak tjenester bygget for fagfolk.
Jeg er ingen utvikler. Men jeg er sta nok til å sitte oppe om nettene og google meg halvt i hjel.
Tok skogen til svigerfaren min som utgangspunkt og prøvde å finne svaret på "hva er den verdt?". Endte opp med å lære QGIS bare for å klare å lese NIBIO-data. Hver gang jeg fant noe nyttig, dukket det opp tre nye ting jeg ikke forsto.
Etter uker med googling og prøving og feiling satte jeg sammen noe som faktisk viste skogen på et kart, med volum, verdi og treslag basert på NIBIO, Kartverket og SSB. Ikke pent, men det ga svar.
En skogforvalter og en skogsentreprenør ble med og ga fagtyngden jeg manglet. Sammen med forretningsstøtte fra Valdres Næringshage gikk prototypen fra "pent kart" til noe som faktisk stemmer.
Prinsippene kom ikke fra en strategiworkshop. De kom fra det jeg selv skulle ønske fantes da jeg begynte.
Alt vi bruker er offentlig. Vi sammenstiller og oversetter, og vi låser ingenting bak betalingsmur. Skogeier skal ha samme grunnlag som forvalter.
Bonitet, hogstklasse og sortimenter forklares på vanlig norsk. Skogordboka er ett klikk unna når du treffer et begrep du ikke kjenner.
Ikke bare for skogeiere med plan i skuffen og sertifisering på veggen. Den som har arvet skog og aldri har holdt i en motorsag, fortjener samme oversikt.
Sjekk Skogen er ikke et stort selskap. Det er et prosjekt drevet av noen få, med mye fagkunnskap fra dem som kan skogbruk bedre enn meg.
Utdannet elektroingeniør med bakgrunn fra IT, store båter og oljeplattformer. Ikke akkurat skogbruk. Men stahet og nysgjerrighet har jeg nok av. I tillegg hadde jeg en svigerfar med en skog han ikke hadde full oversikt over.
Målet er enkelt: informasjonen om din egen skog skal ikke være så vanskelig å finne ut av.
Skogeier-appen er live. De neste modulene formes sammen med forvaltere og entreprenører. Noen ting ligger lengre fram, men vi vet hvor vi skal.
Du trenger ikke vite forskjellen på bonitet og hogstklasse for å starte. Det finner vi ut for deg.
Eller se hva skogeier-appen faktisk gjør