Bonitet, hogstklasse, teig og bestand. Alle skogfaglige begreper samlet på ett sted, oversatt fra sjargong til språk du faktisk forstår.
Klikk på et begrep for en enkel forklaring, et eksempel og relaterte ord. Du kan hoppe rett videre fra ett til neste.
Begrepene er delt inn i tematiske kategorier. Velg en kategori nedenfor for å fokusere søket.
Skriv inn et begrep, eller velg en kategori for å smalne listen. Søket fungerer også på vanlige ord, ikke bare faguttrykk.
Viser alle 146 begreper
Et mål på hvor godt trær vokser på et bestemt område. Høyere bonitet betyr at trærne vokser raskere.
“En skog med bonitet G17 betyr at trærne i gjennomsnitt kan bli 17 meter høye på 40 år.”
Les merEt avgrenset skogsområde der trærne har omtrent samme alder og type. Tenk på det som en "skogrute" på kartet.
“Du kan ha ett bestand med ung gran ved veien og et annet bestand med gammel furu lengre inn i skogen.”
Les merMengden trevirke i skogen, målt i kubikkmeter. Jo høyere volum, desto mer tømmer kan hentes ut.
“En hogstmoden granskog kan ha et volum på 200-300 kubikkmeter per dekar.”
Les merStørrelsen på skogeiendommen din, målt i dekar (daa). Én dekar er 1000 kvadratmeter, omtrent som en halv fotballbane.
“En eiendom på 500 daa har 500 000 m² produktiv skog.”
Les merHvor mye skogen vokser hvert år, målt i kubikkmeter. Det er skogens "årslønn" i form av ny ved.
“En skog med tilvekst på 5 kubikkmeter per dekar per år produserer 5 m³ nytt trevirke årlig.”
Les merHogst av skog - det vil si å felle trær for å hente ut tømmer.
“Skogeieren planlegger avvirkning av et bestand med hogstmoden gran til høsten.”
Les merProsessen med å få opp ny skog etter hogst, enten ved planting eller ved at naturen sår seg selv.
“Etter flatehogst må skogeieren sørge for foryngelse ved å plante granplanter.”
Les merForberedelse av bakken etter hogst, slik at nye planter får bedre forhold til å slå rot.
“Etter hogst ble feltet markberedt før planting av gran, slik at plantene fikk en god start.”
Les merÅ sette ut små skogplanter etter hogst for å etablere ny skog.
“Skogeieren plantet granplanter våren etter hogst for å sikre ny skog raskt.”
Les merEn hogstform der nesten alle trær i et felt tas ut samtidig.
“Bestandet ble flatehogd i én operasjon og deretter planlagt for planting året etter.”
Les merEn hogstform der noen frøtrær blir stående igjen for å gi naturlig foryngelse.
“I furuskogen ble det valgt frøtrestillingshogst for å få opp ny furu naturlig.”
Les merHogst der en del av kronedekket beholdes, i stedet for å åpne en stor flate.
“Nær bebyggelse ble det brukt lukket hogst for å bevare et grønt skogpreg.”
Les merOppdeling av trestammen i ulike lengder og kvaliteter for best mulig verdi.
“God aptering ga høyere andel sagtømmer og bedre oppgjør for skogeieren.”
Les merEn vei bygget for transport av tømmer og drift i skogen.
“Ny skogsbilvei reduserte kjøreavstanden og gjorde hogsten mer lønnsom.”
Les merEn sammenhengende bit av eiendommen din på kartet. Mange eiendommer består av flere teiger.
“Eiendommen din kan bestå av tre teiger: en ved gården og to mindre skogteiger lenger unna.”
Les merMåleenhet for areal. Ett dekar er 1 000 kvadratmeter, omtrent et fotballfelt uten sidene.
“Hvis et bestand er 35 dekar betyr det at bestandet dekker 35 000 m².”
Les merEn større arealenhet. Ett hektar er 10 dekar eller 10 000 kvadratmeter.
“En skogeiendom på 250 dekar tilsvarer 25 hektar.”
Les merRydding og stell i ung skog for å gi de beste trærne plass til å vokse.
“Du rydder bort tett bjørk i ung granskog, slik at grantrærne utvikler seg bedre.”
Les merUttak av noen trær i et bestand for å gi de gjenværende trærne bedre vekst.
“Du tynner et tett granbestand og lar de rette, friske trærne stå igjen.”
Les merNår skogen har nådd en alder og kvalitet der hogst normalt er fornuftig.
“Et eldre granbestand i HK5 med god dimensjon regnes ofte som hogstmodent.”
Les merEn fagperson som kan hjelpe deg med planlegging, oppfølging og valg av tiltak i skogen.
“Du bruker en forvalter til å lage hogstplan og hente inn tilbud fra entreprenører.”
Les merFirma eller person som utfører praktisk skogsarbeid, ofte med hogstmaskin og lassbærer.
“Entreprenøren hogger bestandet og kjører tømmeret frem til bilvei.”
Les merNår ny skog kommer opp fra frø som allerede finnes i området, uten at du planter.
“Etter hogst kom det opp mye furuforyngelse av seg selv, så behovet for planting ble mindre.”
Les merÅ fjerne kvister på stammen for å få bedre kvalitet på tømmeret senere.
“Skogeieren kvistet de beste furutrærne for å øke framtidig sagtømmerkvalitet.”
Les merTilførsel av næring til skogen for å øke veksten i en periode.
“Et granbestand ble gjødslet for å løfte tilveksten de siste årene før hogst.”
Les merÅ lede bort overskuddsvann i våte områder for å forbedre vekstforholdene.
“I et vått parti ble grøfter renset for å bedre etableringen av ungskog.”
Les merÅ forebygge og håndtere skader i skog med minst mulig bruk av kjemiske midler.
“Skogeieren valgte mekanisk rydding og god plantekvalitet før eventuelle kjemiske tiltak.”
Les merUttak av trær som har blåst ned eller står ustabilt etter vindskade.
“Etter en storm ble vindfallhogst gjennomført i de mest utsatte delene av eiendommen.”
Les merMaskinen som feller, kvister og kapper trær i moderne skogsdrift.
“Entreprenøren brukte hogstmaskin til å felle og aptere granbestandet.”
Les merMaskinen som frakter tømmeret fra hogstfeltet fram til bilvei.
“Lassbæreren hentet virket i felt og la det på velteplass langs skogsbilveien.”
Les merPlanlegging av hvordan hogsten skal gjennomføres i praksis, fra oppstart til opprydding.
“Før oppstart ble det laget en driftsplan med velteplass, kjørespor og hensynssoner.”
Les merSkader i terrenget som oppstår når tunge maskiner lager dype hjulspor.
“Driften ble flyttet til tørrere perioder for å unngå sporskader i myrkanten.”
Les merStedet ved vei der tømmeret legges i stabler før videre transport.
“Entreprenøren la virket på en tørr velteplass med god adkomst for tømmerbil.”
Les merHogst og uttransport av tømmer med vaieranlegg i bratt terreng.
“I den bratte lia ble det valgt taubanedrift i stedet for vanlig lassbærer.”
Les merSkogsdrift i områder med stor helning, der sikkerhet og metodevalg er ekstra viktig.
“Bestandet ble vurdert for drift i bratt terreng med ekstra fokus på sikkerhet.”
Les merManuell felling, kvisting og kapping med motorsag.
“Et vindfelt område ble ryddet med motorsagarbeid før maskinene kom inn.”
Les merMotorisert sag for rydding av kratt og småtrær i ungskog og kantsoner.
“Ungskogfeltet ble ryddet med ryddesag for å gi granplantene bedre vekstvilkår.”
Les merTiltak for å forebygge, oppdage og håndtere brann i skog.
“Under tørke ble det innført strengere rutiner for skogbrannvern i driftsområdet.”
Les merBehandling av ferske stubber for å redusere risiko for råtesmitte i neste skoggenerasjon.
“Ved tynning i granskog ble stubbebehandling brukt for å begrense råterisiko.”
Les merTiden fra ny skog etableres til bestandet normalt er klart for sluttavvirkning.
“På god bonitet kan omløpstiden være kortere enn i skog på svak mark.”
Les merRydding av busker og småtrær før hogst for å gjøre driften tryggere og mer effektiv.
“Før tynning ble feltet forhåndsryddet for tett lauvoppslag.”
Les merEt område der ny skog er etablert ved planting.
“Plantefeltet ble kontrollert etter to vekstsesonger for å se om tettheten var god nok.”
Les merSjekk av om ny skog etter hogst er tett og jevn nok til å utvikle et godt bestand.
“Kontrollen viste at et hjørne av feltet trengte suppleringsplanting.”
Les merÅrstiden der hogst og transport gjennomføres under de beste forholdene i området.
“Myrnært terreng ble satt opp for vinterdrift i neste driftssesong.”
Les merEkstra planting i områder der for få planter har overlevd etter første etablering.
“Etter tørkeskade ble det gjennomført suppleringsplanting på de svakeste delene av feltet.”
Les merPlanlegging av trasé, standard og løsninger før bygging eller oppgradering av skogsbilvei.
“Før byggestart ble det laget detaljert veiplanlegging med trasévalg og dreneringspunkter.”
Les merTekniske krav og anbefalinger for hvordan skogsveier bør bygges og vedlikeholdes.
“Prosjektet ble justert for å tilfredsstille veinormaler for tømmertransport.”
Les merInndeling av skogsveier etter hvilken standard og bruk de er bygget for.
“Veien ble oppgradert til en høyere veiklasse for mer effektiv tømmertransport.”
Les merRør eller gjennomføring under vei som leder vann trygt forbi veien.
“En tett stikkrenne ble renset for å hindre vannskader etter kraftig regn.”
Les merKonstruksjon som fører skogsbilvei over bekk, elv eller søkk.
“Det ble bygget ny bru i skogsveien for å sikre trygg passering av tømmerbiler.”
Les merLøpende arbeid for å holde skogsveier sikre og brukbare gjennom året.
“Årlig veivedlikehold gjorde at veien holdt høy bæreevne også i våte perioder.”
Les merEt system som viser hvor gammel og moden skogen er, fra HK1 (nyplantet) til HK5 (hogstmoden).
“Kartet viser at du har mye skog i HK4 og HK5, som betyr at store deler av skogen snart er klar for hogst.”
Les merSkog under foryngelse - enten nyhogd areal som skal plantes, eller nysådd/nyplantet felt.
“Feltet som ble hogd i fjor er nå HK1 og skal plantes med gran til våren.”
Les merUngskog som har etablert seg. Trærne er små, men vokser og krever gjerne rydding.
“Ungskogen din i HK2 bør ryddes for bjørk slik at grana får plass.”
Les merYngre produksjonsskog som vokser kraftig. Her kan første tynning være aktuelt.
“Granskogen i HK3 kan tynnes for å øke verdien på de gjenværende trærne.”
Les merEldre produksjonsskog som nærmer seg hogstmodenhet. Trærne er store, men ikke helt klare for hogst.
“Furuskogen i HK4 kan hogges om noen år når trærne har nådd ønsket diameter.”
Les merHogstmoden skog som er klar for avvirkning. Trærne har nådd ønsket størrelse.
“Den gamle granskogen i HK5 gir godt med sagtømmer når den hogges.”
Les merHvilken type trær som vokser i skogen, for eksempel gran, furu eller bjørk.
“Skogen din består hovedsakelig av gran (70%) og bjørk (30%).”
Les merDet vanligste treslaget i norske produksjonsskoger. Kjennes på de hengende greinene og korte, spisse barnålene.
“Granskogen din har god bonitet og vil gi verdifullt sagtømmer ved hogst.”
Les merBartre med lang, tynn barnål som vokser parvis. Trives på tørrere og magrere mark enn gran.
“Furua på de tørre rabbene er verdifull og gir godt impregnert tømmer.”
Les merSkog der bartrær som gran og furu dominerer. Motsatt av lauvskog.
“Bestandet ditt er barskog med cirka 80% gran og 20% furu.”
Les merNorges vanligste lauvtre. Kjennes på hvit bark og trekantede blader.
“Bjørka i bestandskanten gir fine leveområder for fugl og insekter.”
Les merSkog der løvfellende trær som bjørk, osp og or dominerer. Motsatt av barskog.
“Lauvskogen langs bekken bør bevares for å ta vare på naturverdiene.”
Les merEt system for å kartlegge og ta vare på viktige naturverdier i skogen, som gamle trær, døde stammer og fuktige områder.
“MiS-registreringen viser at du har et område med gammel ospeskog som bør hensyntas ved hogst.”
Les merEt lite, avgrenset område i skogen med spesielt høye naturverdier som skal bevares.
“Bergveggen med den sjeldne mosen er registrert som nøkkelbiotop.”
Les merVariasjonen av liv i skogen - alt fra sopp og insekter til planter og dyr.
“Ved å sette igjen noen gamle osper ved hogst, bevarer du biologisk mangfold.”
Les merEn oversikt over arter som er truet eller i fare for å dø ut. Arter på rødlista krever ekstra hensyn.
“Det er funnet huldrestry (sterkt truet) i skogen din, og dette området bør skånes for hogst.”
Les merEt belte med vegetasjon som settes igjen mellom hogstfelt og vann, myr eller andre naturtyper.
“Langs bekken må det settes igjen en kantsone på minst 10 meter.”
Les merTrær som settes igjen ved hogst og får stå gjennom hele skogens neste omløpstid.
“Ved sluttavvirkning ble grove furuer satt igjen som livsløpstrær i bestandet.”
Les merRegler og krav som dokumenterer at skogbruket drives bærekraftig.
“For å levere tømmer til markedet følger eiendommen kravene i skogsertifiseringen.”
Les merSpor etter tidligere bruk av området, som gamle tufter, kullgroper, fangstanlegg eller ferdselsveier.
“En gammel kullgrop ble merket i kartet før hogst, slik at den ble stående urørt.”
Les merTilstanden i bekker, elver, vann og myrområder som påvirkes av aktivitet i skogen.
“Det ble satt strengere krav til kjøring nær bekken for å beskytte vannmiljøet.”
Les merNår skogeier tilbyr et område for vern mot økonomisk kompensasjon.
“Et gammelskogområde med høye naturverdier ble meldt inn til frivillig vern.”
Les merArter som ikke hører naturlig hjemme i området, og som kan fortrenge lokale arter.
“Langs skogsbilveien ble fremmede arter fjernet for å hindre videre spredning.”
Les merEt naturpreg i skogen som gir viktige leveområder for bestemte arter.
“Gammel osp med død ved ble vurdert som viktig livsmiljø i bestandet.”
Les merDøde trær og stokker i skogen, både stående og liggende.
“Noen grove læger ble liggende igjen for å ta vare på arter knyttet til død ved.”
Les merNår jord og masser vaskes bort av vann eller slites bort av annen påvirkning.
“Kjørespor ble justert for å hindre erosjon ned mot bekken.”
Les merTrær med hulrom som brukes av fugler, flaggermus og andre arter.
“Et gammelt løvtre med hulrom ble merket som hensynstre før hogst.”
Les merKarbon som er bundet i trær, dødt organisk materiale og jord i skogen.
“Et gammelt bestand kan ha et stort karbonlager både i trærne og i bakken.”
Les merNår trær tar opp CO2 fra lufta og binder karbon i ved, røtter og jord.
“Ung skog med høy tilvekst kan ha stor årlig karbonbinding.”
Les merGrunnstoffet som trær binder fra CO₂ i lufta og lagrer i ved, røtter og jord. Mengden karbon i skogen er et mål på skogens klimabidrag.
“Et bestand med 200 m³ tømmer per hektar inneholder rundt 50 tonn karbon.”
Les merKlimagevinsten når treprodukter erstatter materialer eller energi med høyere utslipp.
“Trematerialer i bygg kan gi substitusjonseffekt sammenlignet med mer utslippsintensive materialer.”
Les merValg i forvaltningen som tar hensyn til både opptak, lagring og utslipp av klimagasser.
“Skogeieren vurderte både klimahensyn og naturverdier før valg av hogstform.”
Les merTiltak for å unngå skader på myr ved hogst, kjøring og veibygging.
“Kjøretraseen ble flyttet for å ivareta myrhensyn i den våteste delen av teigen.”
Les merRegistrering av naturtyper for å finne områder med viktige miljøverdier.
“Før hogst ble naturtypekartlegging brukt for å avgrense områder med høy miljøverdi.”
Les merEt avgrenset område i kartet der det skal tas særskilte hensyn ved tiltak i skogen.
“Før hogst ble en hensynssone lagt inn rundt bekken for å sikre naturverdiene.”
Les merNorsk lovverk som setter rammer for hvordan naturverdier skal tas hensyn til.
“Tiltaket ble justert for å være i tråd med kravene i naturmangfoldloven.”
Les merEn ordning der en del av tømmerinntekten settes av til nye tiltak i skogen.
“Etter hogst kan du bruke skogfondsmidler til planting og ungskogpleie i samme område.”
Les merMåleenheten for tømmer - en kube på 1 x 1 x 1 meter. Slik måles og selges tømmer.
“Hogsten ga 150 kubikkmeter gran, hvorav 100 m³ var sagtømmer.”
Les merPrisen du får betalt per kubikkmeter tømmer. Varierer med treslag, kvalitet og marked.
“Gran sagtømmer betales med ca. 500-700 kr per kubikkmeter avhengig av kvalitet.”
Les merEstimert brutto verdi av stående tømmer, beregnet fra SR16-volum og offentlige SSB-priser. Faktisk verdi avhenger av kvalitet, tilgjengelighet og markedspriser ved hogst.
“SR16-data viser 5 000 m³ gran på eiendommen. Med SSB-snittpriser gir det en estimert tømmerverdi på ca. 2,5 millioner kroner brutto.”
Les merDen mest verdifulle delen av tømmeret - store, rette stokker som kan skjæres til planker og bord.
“Fra hogsten fikk du 60% sagtømmer og 40% massevirke, noe som ga god inntekt.”
Les merTømmer som er for tynt eller har for dårlig kvalitet til sagtømmer, og som brukes til papir og fiberplater.
“Tynningen ga mest massevirke siden trærne var for tynne til sagtømmer.”
Les merKostnader knyttet til å gjennomføre hogst og få tømmeret fram til leveringspunkt.
“Bratt terreng ga høyere driftskostnad enn i et lett tilgjengelig bestand.”
Les merBeløpet du får igjen per kubikkmeter etter at driftskostnader er trukket fra tømmerprisen.
“To bestand med lik tømmerpris kan få ulikt rotnetto hvis terrenget er forskjellig.”
Les merHvor stor andel av det hogde treet som blir brukt til verdifulle produkter.
“Bedre virkesutnytting ga høyere andel sagtømmer og bedre totaløkonomi i hogsten.”
Les merAvtalen som beskriver hvordan hogsten skal gjennomføres og hvordan oppgjøret beregnes.
“Skogeieren gikk gjennom hogstkontrakten med forvalter før oppstart av driften.”
Les merØkonomisk støtteordning som kan gjøre skogtiltak eller drift mulig i krevende områder.
“Skogeieren søkte driftstilskudd for å få gjennomført hogst i et vanskelig tilgjengelig felt.”
Les merVurdering av kostnad og nytte ved bygging eller oppgradering av skogsbilvei.
“Et veiprosjekt ble regnet hjem gjennom bedre veiøkonomi og kortere kjøreavstander.”
Les merAktøren som kjøper tømmeret ditt og organiserer videre levering til industri.
“Skogeieren sammenlignet tilbud fra flere virkeskjøpere før kontrakt ble signert.”
Les merDen økonomiske avregningen etter at tømmeret er målt, sortert og levert.
“Etter avsluttet drift gikk forvalter og skogeier gjennom oppgjøret post for post.”
Les merVerdien i dag av framtidige inntekter og kostnader i skogen din.
“To tiltak med ulik hogsttid ble sammenlignet med nåverdi før beslutning.”
Les merRentesats brukt i økonomiske beregninger for å verdsette tid i penger.
“Valg av kalkylerente ga ulike konklusjoner for når hogsten burde gjennomføres.”
Les merFordelingen mellom ulike tømmerkvaliteter i en hogst, som sagtømmer og massevirke.
“Etter driften ble sortimentsandelen analysert for å forklare forskjeller i oppgjøret.”
Les merAvtalte krav til når, hvor og hvordan tømmeret skal leveres.
“Kontrakten spesifiserte leveringsbetingelser for både sagtømmer og massevirke.”
Les merUsikkerheten knyttet til at tømmerpriser kan endre seg før eller under drift.
“Skogeieren utsatte en del av hogsten for å håndtere prisrisiko i et svakt marked.”
Les merSkattereglene som gjelder for inntekter, kostnader og investeringer i skogbruk.
“Før større hogst gikk skogeieren gjennom skogbeskatning for å planlegge økonomien bedre.”
Les merOrdning der deler av skoginntekt kan settes av og tas ut over flere år.
“Etter en stor sluttavvirkning ble deler av oppgjøret satt inn på skogkonto.”
Les merRegler for merverdiavgift ved salg av tømmer og kjøp av varer/tjenester i skogsdrift.
“Skogeieren sjekket MVA-behandling før bestilling av entreprenørtjenester.”
Les merFordeling av kostnaden på større investeringer over flere år i regnskapet.
“I regnskapet ble investeringer fordelt gjennom avskrivning over flere år.”
Les merHvor godt du kan betale løpende utgifter når de forfaller.
“Skogeieren delte opp tiltakene for å bevare god likviditet gjennom året.”
Les merEnergi produsert fra biologisk materiale, som ved, flis og annet skogsvirke.
“Restvirke fra driften ble brukt til bioenergi i et lokalt varmeanlegg.”
Les merSkogsvirke som brukes til energiformål i stedet for materialprodukter.
“En del av uttaket ble klassifisert som energivirke og levert til flisanlegg.”
Les merOppkuttet trevirke brukt som brensel i bioenergianlegg.
“Tørt råstoff ga flis med jevn kvalitet og god energileveranse.”
Les merAndelen vann i virket, oppgitt i prosent.
“Flis med lavere fuktprosent ga høyere nytte i varmeanlegget.”
Les merHvor mye energi som frigjøres når virke eller flis forbrennes.
“Partiet ble vurdert til høy brennverdi på grunn av lavt fuktinnhold.”
Les merEt skogfaglig måleinstrument som brukes i felt for å estimere grunnflate og volum.
“Takstmannen brukte relaskop i prøveflatene for å beregne volumet i bestandet.”
Les merAntall trær per dekar med diameter over 16 cm. Mindre trær regnes som ungskog og telles ikke med.
“I ungskogen ble treantallet vurdert før beslutning om rydding.”
Les merEt lite, avgrenset måleområde i skogen som brukes for å beregne data for et større felt.
“Takstlaget målte flere prøveflater for å få et sikkert anslag på stående volum.”
Les merMålinger fra laser som brukes til å beregne terreng og skoghøyde svært presist.
“Med laserdata fikk man et mer nøyaktig bilde av høydeforskjeller og skogstruktur.”
Les merSatellittbasert posisjonering som brukes for å finne nøyaktig plassering i felt.
“Feltpersonell brukte GNSS for å plassere prøveflatene riktig i kartet.”
Les merEt mål på hvor tett trærne står, beregnet fra stammearealet i brysthøyde.
“Høy grunnflate i bestandet viste at det var aktuelt å vurdere tynning.”
Les merDiameteren på trestammen målt 1,3 meter over bakken.
“Takstlaget målte brysthøydediameter på utvalgte trær i hver prøveflate.”
Les merElektronisk måleverktøy som brukes til å måle trediameter i felt.
“Målingene ble gjort med digital klave og sendt rett inn i takstsystemet.”
Les merKart som viser hvor terrenget vanligvis er tørt, fuktig eller vått.
“Driftsleder brukte markfuktighetskart for å styre kjøringen bort fra de våteste partiene.”
Les merEn digital 3D-modell som viser høydeforskjeller og former i landskapet.
“Terrengmodellen gjorde det enklere å planlegge trygg trase for skogsbilveien.”
Les merEt skogkart laget av NIBIO som viser skogressurser over hele Norge basert på satellittbilder.
“SR16-kartet viser at du har ca. 500 dekar produktiv skog med middels bonitet.”
Les merHvor mye av eiendommen din som er dekket av skogdata (SR16). 100% betyr at hele eiendommen har data, lavere tall betyr at deler mangler informasjon.
“Datagrunnlag 85% betyr at 85% av skogarealet ditt har SR16-data. Resten kan mangle data pga. fjell, myr eller nylig hogst.”
Les merBilder og målinger fra satellitter i verdensrommet som brukes til å kartlegge skogen.
“Satellittdataene viser at skogen din har vokst 15% siden forrige måling.”
Les merBilder og målinger fra droner som gir detaljerte kart over skogen din.
“Droneflyging over eiendommen ga nøyaktige tall på antall trær og deres høyde.”
Les merEn profesjonell vurdering av skogen din som forteller hva du har og hva den er verdt.
“Skogtaksten viser at du har 2000 kubikkmeter hogstmoden skog verdt ca. 800 000 kr.”
Les merEn plan som viser hva du har i skogen og hvilke tiltak som anbefales de neste årene.
“I skogbruksplanen ser du hvilke bestand som bør tynnes nå og hvilke som kan vente.”
Les merFly- eller dronebilde som er korrigert slik at avstander og plassering stemmer med kart.
“Driftsleder brukte ortofoto for å kontrollere at velteplassen lå riktig i forhold til veien.”
Les merKart som viser inndeling av eiendommen i bestand med egne data per område.
“Bestandskartet ble brukt for å velge hvilke områder som skulle tynnes først.”
Les merLinjer i kart som viser terrenghøyde og helning.
“Med høydekurver i kartet ble det enklere å planlegge trygg maskinkjøring.”
Les merSammenligning av data over tid for å se hvordan skogen utvikler seg.
“Ved endringsanalyse ble det synlig hvor tilveksten var sterkest siden forrige måling.”
Les merMobilapplikasjon brukt i skogen for registrering av målinger, bilder og punkter.
“Forvalter brukte feltapp for å registrere miljøhensyn og laste opp bilder fra feltet.”
Les merHvor pålitelige og presise skogdataene er for det formålet de skal brukes til.
“Før investeringsbeslutning ble datakvalitet vurdert og supplert med feltkontroll.”
Les merEkstra målinger som gjøres for å sjekke at registrerte skogdata stemmer godt nok.
“Før investering i ny vei ble det gjort kontrollmåling av nøkkelpunkter i felt.”
Les merJustering og kontroll av måleutstyr og metoder for å sikre riktige måleresultater.
“Utstyr for diametermåling ble kalibrert før takstarbeidet startet.”
Les merBeregning av størrelse på bestand, teiger eller tiltakssoner i kart.
“Arealberegning viste at feltet var større enn antatt, og plantetallet ble justert opp.”
Les merTotal vekt av trærne på et areal, inkludert stamme, greiner, røtter og nåler/blader. Oppgis i tonn.
“Teigen har 300 tonn biomasse, noe som tilsvarer omtrent 141 tonn lagret karbon.”
Les merGjennomsnittlig høyde på trærne i et område, estimert fra laserdata (SR16). Oppgis i meter.
“Gjennomsnittshøyden på teigen er 18 meter, noe som tyder på hogstmoden skog.”
Les merEstimert alder på trærne i et skogbestand, basert på SR16-data. Oppgis i år.
“Bestandet har en estimert alder på 80 år.”
Les merAndelen av bakken som er dekket av trekroner, sett ovenfra. Høy kronedekning betyr tett skog.
“Polygonen har 75 % kronedekning, noe som tyder på tett, sluttet skog.”
Les merGjennomsnittlig stammediameter i brysthøyde (1,3 m over bakken). Oppgis i centimeter.
“Middeldiameteren er 22 cm, typisk for middelaldrende granskog.”
Les merOrdboka vokser etter hvert som brukere ber oss forklare nye begreper. Hvis du savner noe, eller ser forklaringer som kan bli bedre, si ifra.
Foreslå et begrep