Hva er SR16?
SR16 (Skogressurser 16×16 meter) er NIBIOs nasjonale skogressurskart. Hver 16-meters rute i Norge har estimerte verdier for trehøyde, volum, biomasse, treslag, bonitet og hogstklasse.
Kartet dekker 100 % av Norges skogareal — full dekning ble nådd høsten 2022 — og er fritt tilgjengelig for alle skogeiere uten pålogging via NIBIOs Kilden.
SR16 er ikke en skogbruksplan og er heller ikke ment å erstatte den. NIBIO selv beskriver det som «et supplement med kvalitet og romlig oppløsning mellom tradisjonelle takster og regionale oversikter fra Landsskogtakseringen». Det betyr: bra nok til strategisk oversikt på eiendomsnivå, ikke presist nok til hogstkontrakt.
Tre datakilder, én fasit
SR16 er bygget på tre datakilder som hver for seg er ufullstendige, men som sammen gir et heldekkende bilde:
Flybåren laser (LiDAR)
Måler trehøyde og bestandsstruktur i 3D fra fly. Norges nasjonale detaljerte høydemodell ble bygget mellom 2010 og 2021 — det er disse opptakene SR16 baseres på. På Østlandet gir LiDAR rundt 30 % feil per piksel for volum; i Trøndelag, hvor pilotversjonen ble laget med stereomatching av flyfoto, er feilen 50–60 %.
Sentinel-2-satellitten
ESAs satellitt gir spektral signatur som brukes til å klassifisere treslag (gran/furu/lauv) og fange opp endringer mellom LiDAR-flygninger. Også brukt til å ajourføre SR16 mellom hovedoppdateringer — hogstpiksler detekteres via Global Forest Watch og volum/middelhøyde nullstilles.
Landsskogtakseringens prøveflater
Fasiten — fysiske felt-målinger av skogen, hentet inn siden 1919. Uten dem ville SR16 vært tall fra fly og satellitt uten kalibreringspunkt.
NIBIO bruker en arealbasert metode: hver 16×16 m piksel får en prediksjon basert på regresjonsmodeller fittet på par av (felt-måling fra Landsskog, fjernmålingsdata over samme punkt).
Landsskogtakseringen — fasiten i felt siden 1919
Landsskogtakseringen er det som gjør SR16 mulig — og er en av Norges minst kjente vitenskapelige bragder.
Da Stortinget bevilget midler i 1917 og takseringen startet i Østfold i 1919, var Norge første land i verden med systematisk skog-taksering på nasjonalt nivå. Bakgrunnen var bekymring for at skogen ble uthogd. SSB foreslo å skaffe sikre tall.
I dag er nettet et systematisk rutenett: 3 × 3 km mellom punktene under barskoggrensen, 3 × 9 km til og med Troms, og 9 × 9 km i Finnmark. Av de ca. 22 000 punktene ligger 8 500 i terreng som ikke trenger befaring (innsjøer, blokkmark, høyfjell). Resterende 13 500 oppsøkes i felt — 12 000 av dem ligger i skog.
Hver flate er sirkulær og 250 m² stor (diameter 17,84 m). På flaten:
- →Alle trær med diameter ≥ 5 cm i brysthøyde måles og koordinatfestes.
- →10 trær per flate høydemåles.
- →Treslag, alder, skader, bonitet, vegetasjon og død ved registreres.
- →Hver flate besøkes på nytt hvert femte år — 1/5 av flatene måles hvert år.
Koordinatene til prøveflatene er bevisst hemmelige. Hadde de vært offentlige, kunne en skogeier «stelt ekstra» rundt en flate — og dermed gitt feil bilde av vanlig norsk skog. Hemmeligholdet er en del av det som gjør tallene troverdige.
Norges skog i tall
Det er Landsskogtakseringen som gir oss disse tallene:
- Total skog: 12,12 mill. hektar (37,4 % av landarealet).
- Produktiv skog: 8,61 mill. hektar (kan produsere ≥ 1 m³ per hektar per år).
- Stående volum: passerte 1 milliard m³ i 2024 — tredoblet siden 1920.
- Årlig tilvekst: 24,6 mill. m³ — avvirkning ca. 10,8 mill. m³/år.
Hva måler SR16 — og hvor presist?
Presisjonen varierer per variabel og per skogstype. «Bestand» betyr aggregert til skogteig (~ha); «piksel» er én 16 × 16 m rute. Tallene er fra fagfellevurdert validering — Hauglin/Rahlf 2021, Bollandsås 2023, Koma & Breidenbach 2025 og Schumacher 2020.
| Variabel | Enhet | Presisjon | Forklaring |
|---|---|---|---|
| Trehøyde (Lorey's) | meter | ~7 % bestand / ~12 % piksel | Den mest presise variabelen — måles direkte fra LiDAR. RMSE 6,87 % på bestand-nivå i nyeste validering. |
| Volum | m³ med/uten bark per ha | ~14 % bestand / ~30 % piksel | Stående tømmervolum. På bestand-nivå (eiendom) ~14 % feil. På enkeltpiksel: 30 % i LiDAR-områder, 50–60 % i Trøndelag der pilotversjonen ble laget med bildematching av flyfoto. |
| Biomasse | tonn/ha | ~15 % bestand / ~34 % piksel | Over- og underjordisk tørrbiomasse. Brukes som støttedata i Norges nasjonale klimagassregnskap. |
| Treslag | gran/furu/lauv | ~90 % korrekt bestand / 66–87 % piksel | «Lauv» aggregerer alle løvtrær — bjørk, osp, eik. Yngre granbestand klassifiseres ofte feil som lauv. Hogstflater beholder gammelt treslag i flere år. |
| Bonitet (H40) | meter overhøyde ved 40 år | RMSE 30 % gran / 55 % furu / 46 % bjørk | Markens produksjonsevne. Beregnes fra alder + LiDAR-høyde + AR5 + klima. En av de svakeste variablene — særlig for furu og bjørk. |
| Bestandsalder | år | RMSE ~22 år (~25 %) | Avledet fra trehøyde + bonitet. Treffer dårlig for unge bestand som ikke følger en typisk vekstkurve. |
| Hogstklasse | I–V | ±1 klasse | Avledet fra alder og bonitet. HK V (hogstmoden) er mest stabil; yngre klasser har større usikkerhet. |
95 % usikkerhetsintervall publiseres for hver verdi
For ALLE numeriske variabler i SR16 leveres et 95 % prediksjons-/konfidensintervall — det vises i Kilden ved siden av tallet. Sjekk det før du bygger en beslutning på et enkelt-tall.
Hvorfor presisjonen varierer
Seks faktorer påvirker hvor presis SR16 er for ditt bestand:
Bildematching vs LiDAR
Trøndelag ble produsert med stereomatching av flyfoto. Det gir ~50–60 % piksel-feil for volum. Resten av landet er LiDAR-basert (30 % piksel-feil).
Volum-ekstrapolering
SR16 underestimerer systematisk i bestand med høyt volum (>120 m³/ha). Det er færre Landsskog-flater i veldig produktiv skog, så modellen ekstrapolerer.
Treslag i ungskog
Yngre granbestand uten full kronedekning klassifiseres ofte som lauv. I én validering var >50 % av granbestand i HK IIa feilklassifisert.
Hogst-gap
Treslag oppdateres ikke etter hogst — flatehogst beholder gammelt treslag i flere år. Volum og høyde derimot nullstilles via satellitt-deteksjon (Global Forest Watch).
Alder på data
LiDAR-data oppdateres hvert 5–10 år per geografisk område, knyttet til Kartverkets omløpsfotografering. Hver piksel har et `fjernmålingsår` du kan sjekke.
Geografisk område
Modellen er kalibrert med flest prøveflater i Sør-Norge. Fjellbjørk i Nord-Norge havner under generell «lauv» og får ikke fjellbjørk-spesifikk bonitet.
SR16 er bra nok til å forstå hva du har. Det er ikke godt nok til å signere på hva du selger.
Hva SR16 IKKE gir deg
SR16 dekker mye, men har klare hull. Som skogeier bør du vite hva du ikke får:
Tilvekst per piksel
SR16 publiserer ikke «hvor mye vokser skogen min i år». Tilvekst beregnes ved at Landsskogtakseringens prøveflater måles på nytt hvert femte år — det er fysiske trær som måles to ganger.
Tømmerkvalitet og dimensjon-fordeling
SR16 forteller deg gjennomsnittlig diameter og volum, ikke hvor mange grove sagtømmerstokker det er per stamme. Det må til en skogbruksplan eller faktisk takst.
Miljøregistreringer (MIS) og nøkkelbiotoper
SR16 er ikke et miljøkart. For miljøhensyn må du sjekke Skogportalen, NIBIOs naturskogkart eller Artsdatabanken — separate datalag.
Juridisk grunnlag for tømmeroppgjør
Tømmer betales etter innmåling ved hogstmaskin eller virkesterminal. Skogforsikring (Skogbrand) erstatter etter faste tabellsatser per dekar. SR16-volum brukes ingen av stedene.
Automatisk tilskuddsgrunnlag
Landbruks- og matdepartementet krever dokumentasjon før tilskudd til skogkultur eller skogbruksplanlegging kan godkjennes basert på SR16. Det er ikke en juridisk anerkjent erstatning for godkjent skogbruksplan.
Når kan du bruke SR16 — og når ikke?
Skogeier-oversikt
Eiendomsnivå-estimat med ~14 % usikkerhet — bra nok til strategiske beslutninger.
Bestandsplan / prioritering av tiltak
God grunnpakke. Suppler med befaring før hogstkontrakt eller annen forpliktende beslutning.
Karbonregnskap (LULUCF)
Støttedata i Norges nasjonale klimagassregnskap. Hovedkilden er fortsatt Landsskogtakseringens prøveflater.
Hogstkontrakt-volum
Tømmeroppgjør baseres alltid på innmåling ved hogstmaskin eller virkesterminal — aldri på SR16.
Verdivurdering ved salg
Brukbart som indikasjon, ikke prising. SR16 mangler kvalitet og dimensjon-fordeling per stamme.
Skogforsikring
Skogbrand erstatter etter faste tabellsatser per dekar (bonitet/alder), ikke etter SR16-volum.
Skogfond / offentlige tilskudd
LMD krever dokumentasjon før tilskudd kan baseres på SR16. Ikke juridisk anerkjent erstatning for godkjent skogbruksplan.
Skattemessig formuesverdi
Beregnes etter egne regler — ikke fra SR16-volum.
Hvor finner du SR16 selv?
Du trenger ikke pålogging eller abonnement for å se SR16 på din egen eiendom. Disse fem rutene dekker alle behov:
Kilden — Skogportalen
Gratis, ingen påloggingNIBIOs offisielle kartløsning. SR16-lagene ligger under «Skogressurskart» i menyen. Du kan slå dem av/på og se 95 % usikkerhetsintervall ved siden av tallet.
Skogkartet.no
Gratis, ingen påloggingTredjepartsløsning som kombinerer SR16 med matrikkel og lager en eiendomsrapport per teig. Gir disclaimer om at SR16 er maskinelt estimat.
Geonorge
Gratis nedlastingFor deg med GIS-verktøy. SR16R (raster, GeoTIFF) og SR16V (vektor, SOSI/GML/SHAPE).
DinSkog (Viken Skog)
Gratis for andelseiere med planSR16-laget eksponert direkte i appen. Mobil og offline-bruk.
ALLMA-app (Glommen Mjøsen / Allskog / FramTre)
Abonnement (skogfond-finansiert)Viser primært din skogbruksplan, men SR16 er tilgjengelig som kontekst i kartet.
SR16 i offisielle prosesser
SR16 har en stille men sentral rolle i offentlig forvaltning — ikke som primærkilde, men som heldekkende støttedata:
Klimagassregnskapet (LULUCF)
NIBIO bruker SR16 som støttedata når Norge rapporterer skogens CO₂-opptak til FNs klimakonvensjon. SR16 leverer bonitet og brukes til å korrigere AR5-områder kartlagt som myr men som er drenert/skogvokst. I femårsperioden 2019–2023 var nettoopptaket 16,0 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. Hovedkilden er Landsskogtakseringens prøveflater.
Det offentlige kartgrunnlaget (DOK)
SR16 er DOK-registrert og inngår i pakken Grunnkart for arealregnskap (testversjon 2025) sammen med AR5, AR50 og SSB Arealbruk. Denne pakken brukes av kommuner i arealplaner og naturregnskap.
Andre etater
NVE bruker SR16 til vurdering av skog langs kraftgater. DSB bruker det i skogbrann-beredskap. Med andre ord: SR16 er åpne data som tas i bruk langt utenfor skogbruket selv.
Slik viser Sjekk Skogen SR16
I appen markerer vi alltid SR16-data tydelig:
- Tall fra SR16 vises med tilde-prefiks (~) for å signalisere estimat.
- Kilde-merket «NIBIO SR16» med fjernmålingsår synes ved tallet.
- Avvik fra eldre skogbruksplan flagges når begge kilder finnes.
- WMS-laget kan slås av/på i kartet — du kan sammenligne SR16 med ortofoto.
Kilder
- NIBIO: Skogressurskart (SR16) — temaside.
- NIBIO: SR16 produktark (versjon 30. januar 2026, PDF).
- Geonorge: SOSI Produktspesifikasjon SR16 v20201105 (PDF).
- Geonorge: SR16 raster — metadata og nedlasting.
- NIBIO Kilden: Skogportalen (åpen kartløsning for skogeiere).
- NIBIO: Landsskogtakseringen — avdelingsside.
- SSB: Landsskogtakseringen — statistikkside.
- Tomter, S.M. (2019): Landsskogtakseringen 100 år, 1919–2019 (NIBIO Brage).
- NIBIO: Norges skogvolum tredoblet på 100 år (1 milliard m³-milepælen, 2024).
- Astrup, Rahlf, Bjørkelo, Debella-Gilo, Gjertsen, Breidenbach (2019): Forest information at multiple scales: development, evaluation and application of the Norwegian forest resources map SR16. Scandinavian Journal of Forest Research 34(6) 484–496.
- Hauglin, Rahlf, Schumacher, Astrup, Breidenbach (2021): Large scale mapping of forest attributes using heterogeneous sets of airborne laser scanning and National Forest Inventory data. Forest Ecosystems 8:16.
- Bollandsås et al. (2023): Accuracy assessment of the nationwide forest attribute map of Norway. Scandinavian Journal of Forest Research.
- Koma, Breidenbach (2025): Large-scale validation of forest attribute maps across different spatial resolutions. Silva Fennica 59(2).
- Schumacher, Hauglin, Astrup, Breidenbach (2020): Mapping forest age using National Forest Inventory, airborne laser scanning, and Sentinel-2 data. Forest Ecosystems 7:60.
- Breidenbach et al. (2021): National mapping and estimation of forest area by dominant tree species using Sentinel-2 data. Canadian Journal of Forest Research.
- Miljødirektoratet (2025): Klimagassregnskap for kommuner og fylker (versjon 9).
- NIBIO: Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren (LULUCF).
- Landbruksdirektoratet: Bruk av Landsskogtakseringens data for kostnadseffektiv planlegging i skogbruket.
- NIBIO Tjeldsund/Troms: Sammenligning av SR16-treslagskart med skogbruksplan i Tjeldsund (PDF).
- Skogkartet.no: Eiendomsrapport per teig basert på SR16 + matrikkel.
- Viken Skog: DinSkog — SR16 for andelseiere.
- Glommen Mjøsen Skog: ALLMA — skogbruksplan-portal.